Verbendelsen -u viser i seg selv ikke tiden for handlingen, men brukes for å uttrykke vilje (det være seg en ordre, en bønn, et ønske osv.).
Rakontu pri via vojaĝo! - Fortell om reisen din!
Diru vian nomon! - Si navnet ditt!
I eksemplene over brukes verbet uten subjekt, og i slike tilfeller er pronomenet for andre person, vi, underforstått subjekt. Subjektet er altså den eller de du snakker til.
Venu rapide! = Venu vi rapide! (Kom fort!)
Manĝu! = Manĝu vi! (Spis!)
Estu kun mi! = Vi estu kun mi! (Vær hos meg!)
Kara, donu al mi tion. = Kara, vi donu al mi tion. (Kjære, gi meg den der.)
Men man kan utelate pronomenet vi bare i hovedsetninger; i leddsetninger må det være tilstede. I slike tilfeller bruker vi på norsk hjelpeverb som "skal", "må", "bør" o.l.
Legu la libron. - Les boken.
Mi volas, ke vi legu la libron. - Jeg vil at du skal lese boken.
Dersom subjektet ikke er den/de du snakker til, men for eksempel deg selv eller tredje person, må du ha med subjektet i setningen også i hovedsetninger. Også i slike tilfeller bruker vi hjelpeverb på norsk, de vanligste er "la", "må", "bør" og "skal".
Ni komencu! - La oss begynne!
Mi estu! - Jeg skal være!
Ĉu ni jam iru tien? - Skal vi gå dit allerede nå?
Ili mem faru tion! - Det må de gjøre selv!
Kiel mi komprenu tion? - Hvordan skal jeg forstå det?
Ŝi aĉetu, kion ŝi bezonas. - Hun får kjøpe det hun trenger.
Endelsen -u brukes også i leddsetninger etter konjunksjonene ke og por ke dersom hovedsetningen viser vilje, målsetning e.l. Vær oppmerksom på at dette gjelder selv om verbet i hovedsetningen står i en annen tid.
Ili volas, ke vi laboru. - De vil at du skal jobbe.
Mi multe legos, por ke poste mi povu bone prelegi. - Jeg kommer til å lese mye, slik at jeg kan forelese godt etterpå.
Skribu la leteron tuj, por ke ni sendu ĝin ĝustatempe. - Skriv brevet straks, så vi kan sende det i rett tid.
Ŝiaj gepatroj petis, ke li morgaŭ vizitu ilin. - Foreldrene hennes ba om at han måtte besøke dem dagen etter.
For å bedre forstå bruken av endelsen -u i leddsetninger kan du sammenlikne disse frasene:
Ŝi diris, ke ŝi venos morgaŭ. - Hun sa at hun kommer i morgen.
Mi petis, ke ŝi venu morgaŭ. - Jeg ba henne om å komme i morgen.
Mi ĝojas, ke vi bone fartas. - Jeg er glad for at du har det bra.
Mi deziras, ke vi fartu bone. - Jeg vil at du skal ha det bra.
Mi kuris tiel rapide, ke li ne povis kapti min. - Jeg løp så fort at han ikke kunne fange meg.
Mi volis kuri tiel rapide, ke li ne povu kapti min. - Jeg ville løpe så fort at han ikke kunne fange meg.
Legg spesielt merke til verbet bonvolu. Det brukes til å uttrykke viljen sin på en høflig måte. Etter verbet bonvolu skal man alltid bruke infinitiv av følgende verb, akkurat som ved det norske "vær så snill".
Bonvolu sidi ĉi tie! - Vær så snil å sette deg der!
Bonvolu veni morgaŭ - Vær så snill å komme i morgen!
Bonvolu esti ĝentila! - Vær så snill å være høflig!